Det "vonde" året var 2012, bloggen blei avslutta da året var omme. Men sjukdommen fulgte oss videre, med oppturer og nedturer, og i dag skriver jeg for å fortelle at kona mi døde 13. september 2013.

Jeg håper noen har funnet styrke i å lesa dikta mine som fulgte henne på mye av veien. Nå er det jeg som prøver å samle styrke til å gå videre. Og når det blir som tyngst og jeg ser inn i mørket i meg sjøl, ser jeg at det brenner et lys i det innerste rommet. Og jeg veit hvem som har tent det og hvorfor det brenner.





torsdag 31. mai 2012

215

(31. mai: Inne i seg)

Fil:Face-smile.svg

Ho er så glad
i dag, det er smilefjes
på cellegifttablettane

og det er sol over fjellet, sol
over vatnet, sol
over bygda, sol

over ho
fordi sjukdomen har stagnert
og ho dansar

inne i seg.
Lagt inn av kl.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)