Det "vonde" året var 2012, bloggen blei avslutta da året var omme. Men sjukdommen fulgte oss videre, med oppturer og nedturer, og i dag skriver jeg for å fortelle at kona mi døde 13. september 2013.

Jeg håper noen har funnet styrke i å lesa dikta mine som fulgte henne på mye av veien. Nå er det jeg som prøver å samle styrke til å gå videre. Og når det blir som tyngst og jeg ser inn i mørket i meg sjøl, ser jeg at det brenner et lys i det innerste rommet. Og jeg veit hvem som har tent det og hvorfor det brenner.





tirsdag 22. mai 2012

224

(22, april: Rav)
                                    Til Eli (1964-1978)

Kanskje var du ein nattsvermar
som sat og skjulte vengane
for lyset, falda
inntil barken og skyldskapen
med dei usynlege

nattefargane. Kanskje
var du dropen av kvae
som levra seg bittert som sorg
og hemn for eit ørlite stikk
i stammen som treet

i all sin velde aldri
kunne tilgi. Om du var fangen
eller fangaren,
så minnest eg deg
som begge.
Lagt inn av kl.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)