Det "vonde" året var 2012, bloggen blei avslutta da året var omme. Men sjukdommen fulgte oss videre, med oppturer og nedturer, og i dag skriver jeg for å fortelle at kona mi døde 13. september 2013.

Jeg håper noen har funnet styrke i å lesa dikta mine som fulgte henne på mye av veien. Nå er det jeg som prøver å samle styrke til å gå videre. Og når det blir som tyngst og jeg ser inn i mørket i meg sjøl, ser jeg at det brenner et lys i det innerste rommet. Og jeg veit hvem som har tent det og hvorfor det brenner.





lørdag 24. mars 2012

283

(24. mars: Stille klokka framover)

Sakte stig fjorden, umerkeleg
rykkar han fram i lendet
fordi det er flaum
ein annan stad

og isflaka seglar fortare
med straumen
på den speglblanke yta
fordi isen går
ein annan stad

for det er så mykje i verda
som ikkje bryr seg med meg,
som eg ikkje rår med
og eg kan godt nekte for
at fjorden stig
til eg blir blaut på føttene

og eg kan godt tru at isen ligg
til ungane kjem springande
i badevika
og eg kan godt la vera
å stille klokka fram
til sommartid

og koma for seint til alt
som skjer.
Eg blir fjernstyrt
av verda og synest det er
heilt greit.

Lagt inn av kl.
Etiketter:

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)