Det "vonde" året var 2012, bloggen blei avslutta da året var omme. Men sjukdommen fulgte oss videre, med oppturer og nedturer, og i dag skriver jeg for å fortelle at kona mi døde 13. september 2013.

Jeg håper noen har funnet styrke i å lesa dikta mine som fulgte henne på mye av veien. Nå er det jeg som prøver å samle styrke til å gå videre. Og når det blir som tyngst og jeg ser inn i mørket i meg sjøl, ser jeg at det brenner et lys i det innerste rommet. Og jeg veit hvem som har tent det og hvorfor det brenner.





onsdag 28. mars 2012

279

(28. mars: MOT)


















MOT til å leve
ut drømmane sine
på scenen står ungdommar
eg har kjent frå dei var små
og ein ungdom som kom
frå Afghanistan for to år sidan
og syng, spelar og dansar

MOT til å bry seg
når vi sit i ring i klasserommet
og alle skriv gode ord
om kvarandre og sender dei rundt
og kvar enkelt skriv
det viktigaste i livet sitt
på sidene på ein trekloss

MOT til å seie nei
ta sine eigne valg, ta av
frå konformiteten sin motorveg
og finne omvegane
der utsikten er unik
og dei kan stanse når dei vil.

Mens eg er saman med ungdommar
på konsert er ho på sjukehuset
for å starte på ny behandling
med cellegift. Ho har sin eigen veg
å gå, sine eigne bakkar
å klyve, det einaste
ho treng no
er ein ny utsikt og MOT
til å leve.
Lagt inn av kl.
Etiketter: , , , ,

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)