Det "vonde" året var 2012, bloggen blei avslutta da året var omme. Men sjukdommen fulgte oss videre, med oppturer og nedturer, og i dag skriver jeg for å fortelle at kona mi døde 13. september 2013.

Jeg håper noen har funnet styrke i å lesa dikta mine som fulgte henne på mye av veien. Nå er det jeg som prøver å samle styrke til å gå videre. Og når det blir som tyngst og jeg ser inn i mørket i meg sjøl, ser jeg at det brenner et lys i det innerste rommet. Og jeg veit hvem som har tent det og hvorfor det brenner.





torsdag 1. mars 2012

306

(1. mars: Flagellantens evangelium)

Ho skjer reimer
av skinnet mitt og flettar dei
til seige sveiper,
ho slår dei med tunga
og snerten smell
som han skal.

Eg blør litt
på ryggen. Av medkjensle
strør ho salt i
så det skal slutte å blø
og ikkje sette seg verk i.

Så gir ho meg pisken
og lar meg piske
meg sjølv i det velkjente ritualet
av pinsame ord
og fråvere av berøring.

Eg grin ikkje.
Men bannar gjør eg,
for sjølvkjensla
og piskesnerten svir.
Lagt inn av kl.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)