Det "vonde" året var 2012, bloggen blei avslutta da året var omme. Men sjukdommen fulgte oss videre, med oppturer og nedturer, og i dag skriver jeg for å fortelle at kona mi døde 13. september 2013.

Jeg håper noen har funnet styrke i å lesa dikta mine som fulgte henne på mye av veien. Nå er det jeg som prøver å samle styrke til å gå videre. Og når det blir som tyngst og jeg ser inn i mørket i meg sjøl, ser jeg at det brenner et lys i det innerste rommet. Og jeg veit hvem som har tent det og hvorfor det brenner.





tirsdag 6. mars 2012

301

(6. mars: Blindheid)

Vegen blir til
mens eg skriv
eller rettare sagt:
mens eg skriv
blir vegen til

sjukdommen sin veg
går av og til rett fram
eller har krappe svingar
med omvegar og avvegar
og ein og annan blindvegen.

Når eg skriv
kan du følge vegen
for eg er kartlesaren din,
eg skriv notene
og les dei høgt for deg

og når det står BLINDHEID
på skiltet, ordet for bakketopp
på islandsk, veit vi berre
at vi er blinde
for kor vegen svingar

og for kva som møter oss
på den andre sida.
Lagt inn av kl.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)