Det "vonde" året var 2012, bloggen blei avslutta da året var omme. Men sjukdommen fulgte oss videre, med oppturer og nedturer, og i dag skriver jeg for å fortelle at kona mi døde 13. september 2013.

Jeg håper noen har funnet styrke i å lesa dikta mine som fulgte henne på mye av veien. Nå er det jeg som prøver å samle styrke til å gå videre. Og når det blir som tyngst og jeg ser inn i mørket i meg sjøl, ser jeg at det brenner et lys i det innerste rommet. Og jeg veit hvem som har tent det og hvorfor det brenner.





onsdag 21. mars 2012

286

(21. mars: Vårjamndøgn)

Endeleg er sola på veg hitover
for å dra graset opp av jorda,
slå opp grønne parasollar i trea
og lære fuglane å synge.

Snart er ho heit nok
til å sette fyr
på den gamle dungen
av vissent lauv og tørrkvist
som eg har samla på
sidan ho loffa sørover
i fjor haust.

Dette er siste sjanse til å rydde opp
og brenne bråte
før det blir forbode.

Med spaden skal eg snu torva
og blande aska med jord,
slik eg sjølv blir aske
og torv etter den siste
bråtebrannen
når nokon ryddar opp
etter ein lang vinter.

Lagt inn av kl.
Etiketter:

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)