Det "vonde" året var 2012, bloggen blei avslutta da året var omme. Men sjukdommen fulgte oss videre, med oppturer og nedturer, og i dag skriver jeg for å fortelle at kona mi døde 13. september 2013.

Jeg håper noen har funnet styrke i å lesa dikta mine som fulgte henne på mye av veien. Nå er det jeg som prøver å samle styrke til å gå videre. Og når det blir som tyngst og jeg ser inn i mørket i meg sjøl, ser jeg at det brenner et lys i det innerste rommet. Og jeg veit hvem som har tent det og hvorfor det brenner.





søndag 25. mars 2012

282

(25. mars: Seriestart)

Det er to slags bakrom
det eine er lukka og løynd
eit hemmeleg kammer der berre dei utvalgte
har adgang og døra er gøymd
bak passord og koder og magiske riter
og dei som trør inn der, slitne og herja,
får del i noko større, prisgitt
yppersteprestar og gudfedre

det andre bakrommet
er ope, den synlege flata
mellom motstandarane mine og målet
det sårbare punktet i forsvaret deira
hælen til Akilles
rommet som eg kan løpe inn i
for å putte ballen i kassa, slå spikeren
i kista, gjøre meg sjølv til helten
prisgitt den befriande pasninga
frå lagkompisen min

utan han er eg berre ein tulling
som vimar rundt utan meining
med målet, det hjelpelasuse byttet
for offsidefella.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar