Det "vonde" året var 2012, bloggen blei avslutta da året var omme. Men sjukdommen fulgte oss videre, med oppturer og nedturer, og i dag skriver jeg for å fortelle at kona mi døde 13. september 2013.

Jeg håper noen har funnet styrke i å lesa dikta mine som fulgte henne på mye av veien. Nå er det jeg som prøver å samle styrke til å gå videre. Og når det blir som tyngst og jeg ser inn i mørket i meg sjøl, ser jeg at det brenner et lys i det innerste rommet. Og jeg veit hvem som har tent det og hvorfor det brenner.





torsdag 15. mars 2012

292

(15. mars: Berre eit lite inngrep III)

Det kom ingen telefon
berre ei tekstmelding
etter mange timar
Mislykket. De jobba veldig
med meg i 2 timer. Mye
smerte nå. Får morfin.
Regner med å bli her i natt
også. Har fryse- og skjelve
tokter! Klem.
mens eg var på tolv
timars jobb og ikkje fekk ringt
før seint på kvelden.

Eg begynner å tru
at tida er parallelle fenomen
for mens legane jobba frenetisk
stod tida hennar stille
og mi halta av garde
med gnagsår på alle visarane
sjølv om sekunda
tikka eit sekund om gongen
og timane gjekk kronologisk.

No har eg levert bilen
til service og EU-kontroll
og ønsker oss så inderleg attende
til den verkelege tida.
Lagt inn av kl.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)