Det "vonde" året var 2012, bloggen blei avslutta da året var omme. Men sjukdommen fulgte oss videre, med oppturer og nedturer, og i dag skriver jeg for å fortelle at kona mi døde 13. september 2013.

Jeg håper noen har funnet styrke i å lesa dikta mine som fulgte henne på mye av veien. Nå er det jeg som prøver å samle styrke til å gå videre. Og når det blir som tyngst og jeg ser inn i mørket i meg sjøl, ser jeg at det brenner et lys i det innerste rommet. Og jeg veit hvem som har tent det og hvorfor det brenner.





tirsdag 27. mars 2012

280

(27. mars: 113)



















Ho skriv holografisk
skrift med hjartet
todimensjonale prikkar
og streker
blir tredimensjonale hologram
som vender seg til verda
i eit uendeleg fargespekter.

Eg skriv morsesignal
i maskinkode med digtale prikkar
og streker
MAYDAY, MAYDAY,
SOS og sender naudmeldinga mi
i uendeleg tal ut i den virtuelle verda
i svart og kvitt

Vi er like desperate,
ho og eg,
men koden min
er det ingen som skjønar,
det er meldinga hennar
som når fram
til redningsfolka.
Lagt inn av kl.
Etiketter: ,

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)