Det "vonde" året var 2012, bloggen blei avslutta da året var omme. Men sjukdommen fulgte oss videre, med oppturer og nedturer, og i dag skriver jeg for å fortelle at kona mi døde 13. september 2013.

Jeg håper noen har funnet styrke i å lesa dikta mine som fulgte henne på mye av veien. Nå er det jeg som prøver å samle styrke til å gå videre. Og når det blir som tyngst og jeg ser inn i mørket i meg sjøl, ser jeg at det brenner et lys i det innerste rommet. Og jeg veit hvem som har tent det og hvorfor det brenner.





fredag 2. mars 2012

305

(2. mars: Den samme vegen)

Denne vegen fører rett i berget.
Det drar. Kom hit!
Du kan kjøre rett fram,
det er ein port
som opnar seg
om du har fart nok.

Sesam, sesam - tør
du ikkje? Kva
har du å tape?
I denne verda
er ingenting muleg.

Men eg fikserer blikket
på glipa
mellom det svarte berget
og det blendande lyset
frå semitraileren.

Det er den samme vegen,
og denne glipa er porten min
til livet.
Sesam! Sesam!
Lagt inn av kl.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)