Det "vonde" året var 2012, bloggen blei avslutta da året var omme. Men sjukdommen fulgte oss videre, med oppturer og nedturer, og i dag skriver jeg for å fortelle at kona mi døde 13. september 2013.

Jeg håper noen har funnet styrke i å lesa dikta mine som fulgte henne på mye av veien. Nå er det jeg som prøver å samle styrke til å gå videre. Og når det blir som tyngst og jeg ser inn i mørket i meg sjøl, ser jeg at det brenner et lys i det innerste rommet. Og jeg veit hvem som har tent det og hvorfor det brenner.





lørdag 4. februar 2012

332

(4. februar: Noen ganger er det ålreit)

Leie på ein motvillig
dølagamp. Det er sånn livet er,
av og til, men tankane mine
er bare her

og ikkje hos andre
vanskelege ting, her
hos seks hundre kilo hest,
seks hundre dampande, prustande
kilo som slenger meg til himmels
om han vil.

Og dette skal eg tøyle,
dette skal eg vise
frå si beste side.

Han kastar på fakset
mens dommarane mumlar
og klør seg i skjegget
og drøftar framdrifta.

Det er sånn livet er,
av og til, at det er andre
som dømmer oss
nord og ned.
Lagt inn av kl.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)