Det "vonde" året var 2012, bloggen blei avslutta da året var omme. Men sjukdommen fulgte oss videre, med oppturer og nedturer, og i dag skriver jeg for å fortelle at kona mi døde 13. september 2013.

Jeg håper noen har funnet styrke i å lesa dikta mine som fulgte henne på mye av veien. Nå er det jeg som prøver å samle styrke til å gå videre. Og når det blir som tyngst og jeg ser inn i mørket i meg sjøl, ser jeg at det brenner et lys i det innerste rommet. Og jeg veit hvem som har tent det og hvorfor det brenner.





fredag 24. februar 2012

312

(24. februar: Blodpropp)

Årstidene stemmer ikkje
med røynda.
Det er midtvinters
væskene stivnar, dreg seg saman,
dekker overflata med is
og skyt tæle innover
mot det varme jordhjartet.

No er morgonstien isfri.
Bilene badar i smeltevassdammane,
men blodet vil ikkje sleppe taket
i vinteren, pustar tungt
og koagulerer til ein propp
i lungene.

Eg tok på meg findressen
i dag og følgte ein gammal kollega
til grava. Vindbelgen herja
med kirketårnet
og blåste nesten anden
ut av orgelpipene.

Ho skal sette sprøyter
morgon og kveld for at blodet
skal strømme fritt. Å, nei,
vi kan ikkje puste fritt.
Lagt inn av kl.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)