Det "vonde" året var 2012, bloggen blei avslutta da året var omme. Men sjukdommen fulgte oss videre, med oppturer og nedturer, og i dag skriver jeg for å fortelle at kona mi døde 13. september 2013.

Jeg håper noen har funnet styrke i å lesa dikta mine som fulgte henne på mye av veien. Nå er det jeg som prøver å samle styrke til å gå videre. Og når det blir som tyngst og jeg ser inn i mørket i meg sjøl, ser jeg at det brenner et lys i det innerste rommet. Og jeg veit hvem som har tent det og hvorfor det brenner.





onsdag 22. februar 2012

314

(22. februar: Eigenvekt)

I den eine vektskåla
ligg kvardagane,
i den andre
sjukdommen.

Sjukdommen veg alltid mest,
har størst eigenvekt,
og bringer verda ut av bane,
rotasjonen går feil veg
så sola står opp att der
ho gjekk ned
og det blir berre grålysing
og skumring, grålysing
og skumring

men av og til
blir kvardagane mine tyngre,
bikkar vektskåla
verda kjem i balanse

da fyller sjukdommen
på med meir,
veg alltid tyngst
og stansar
på natt.
Lagt inn av kl.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)