Det "vonde" året var 2012, bloggen blei avslutta da året var omme. Men sjukdommen fulgte oss videre, med oppturer og nedturer, og i dag skriver jeg for å fortelle at kona mi døde 13. september 2013.

Jeg håper noen har funnet styrke i å lesa dikta mine som fulgte henne på mye av veien. Nå er det jeg som prøver å samle styrke til å gå videre. Og når det blir som tyngst og jeg ser inn i mørket i meg sjøl, ser jeg at det brenner et lys i det innerste rommet. Og jeg veit hvem som har tent det og hvorfor det brenner.





søndag 5. februar 2012

331

(5. februar: Ny dag. Nye vanskar)

Langt heimefrå. Uvant seng.
Berre ukjente som eg skal føle meg fram blant.

Ny dag. Nye vanskar.
Det er alltid noko som ikkje virkar

som det skal, smertene som er der
likevel, drenet som lek

så eg ringer heim for å høre
kva som har gått galt

no. Nei, eg kan ikkje
koma heim.

Eg er ein blind mann og peivar
rundt meg med stokken

tolkar berøringa med hjartet og håpar
eg ikkje knuser noko.
Lagt inn av kl.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)