Det "vonde" året var 2012, bloggen blei avslutta da året var omme. Men sjukdommen fulgte oss videre, med oppturer og nedturer, og i dag skriver jeg for å fortelle at kona mi døde 13. september 2013.

Jeg håper noen har funnet styrke i å lesa dikta mine som fulgte henne på mye av veien. Nå er det jeg som prøver å samle styrke til å gå videre. Og når det blir som tyngst og jeg ser inn i mørket i meg sjøl, ser jeg at det brenner et lys i det innerste rommet. Og jeg veit hvem som har tent det og hvorfor det brenner.





mandag 13. februar 2012

323

(13. februar: Alltid i nærleiken)

Du veit at eg har vori
her når du ser trugesporet mitt
i utkanten av synsfeltet
og vinteren. Nei,
eg er ikkje alltid til stades
men eg er alltid
i nærleiken.

Når du ser ut i vintergryet
ser du at eg
har allereie vori her
og sjekka ver og føre
og liv og helse.

Du veit at eg er den
som aldri søkk heilt til botns,
eg flyt oppå
dei djupaste drivene
for eg veit korleis
eg skal ta meg fram
gjennom vinteren
og nattemørkret med truger
og hodelykt.
Lagt inn av kl.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)