Det "vonde" året var 2012, bloggen blei avslutta da året var omme. Men sjukdommen fulgte oss videre, med oppturer og nedturer, og i dag skriver jeg for å fortelle at kona mi døde 13. september 2013.

Jeg håper noen har funnet styrke i å lesa dikta mine som fulgte henne på mye av veien. Nå er det jeg som prøver å samle styrke til å gå videre. Og når det blir som tyngst og jeg ser inn i mørket i meg sjøl, ser jeg at det brenner et lys i det innerste rommet. Og jeg veit hvem som har tent det og hvorfor det brenner.





lørdag 11. februar 2012

325

(11. februar: Det daglige helvete)

Det skal så lite til
før smertene er tilbake
på scenen, eit sårskift
som skiplar slangane
er nok

smerten sagar sakte
med den sløve eggen
att og fram mellom dei avskorne
nerveendane, og den spastiske dokkeføraren
rykker i nervetrådane
og lagar stramme grimaser
og med buktalarstemmen
hermar han etter den trøysteslause
vinden og når medisinen

har avslutta forestillinga
sit publikum rådville,
for dei liker ikkje
det dei har sett.

Lagt inn av kl.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)