Det "vonde" året var 2012, bloggen blei avslutta da året var omme. Men sjukdommen fulgte oss videre, med oppturer og nedturer, og i dag skriver jeg for å fortelle at kona mi døde 13. september 2013.

Jeg håper noen har funnet styrke i å lesa dikta mine som fulgte henne på mye av veien. Nå er det jeg som prøver å samle styrke til å gå videre. Og når det blir som tyngst og jeg ser inn i mørket i meg sjøl, ser jeg at det brenner et lys i det innerste rommet. Og jeg veit hvem som har tent det og hvorfor det brenner.





mandag 6. februar 2012

330

(6. januar: Om sin eigen akse)

Tankane har ikkje vori heime
i hovudet og kroppen har vori ute
av sitt gode skinn
i lang tid no.

Og dagane går
om sin eigen akse der dei sit
i godstolen og ventar
på nettene som ligg i senga
og søv.

Jorda spinn og rundt seg sjølv,
og her på våre breiddegrader
rasar vi austover
med to hundre meter
i sekundet. Ho

flyttar seg ikkje,
ventar på at tankane 
skal gå i seg sjølv.
Lagt inn av kl.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)