(7. februar: Cellegift - ny runde)
Ho har angst
for sjukehus
dei siste fem åra
har ho vori innlagt på fire
av dei, behandla
av eit tjugetals legar
og pleia av eit hundretals
sjukepleiarar
ho har blitt skopert
i alle endar, har tatt utralyd,
MR, CT og lungerøntgen,
blodprøver og urinprøver,
fått skori bort delar av kroppen,
blitt drenert med rør,
brent med laser, drept
med gift
og behandlinga har vori,
etter tilhøva,
vellykka. Likevel
har ho angst
for sjukehus.
Ho har angst
for sjukehus
dei siste fem åra
har ho vori innlagt på fire
av dei, behandla
av eit tjugetals legar
og pleia av eit hundretals
sjukepleiarar
ho har blitt skopert
i alle endar, har tatt utralyd,
MR, CT og lungerøntgen,
blodprøver og urinprøver,
fått skori bort delar av kroppen,
blitt drenert med rør,
brent med laser, drept
med gift
og behandlinga har vori,
etter tilhøva,
vellykka. Likevel
har ho angst
for sjukehus.
Kjære Ola -
SvarSlettjammen kan jeg forstå hennes angst for sykehus; selv om jeg selv jobber på ett, og selv om jeg tror at pleiere og leger gjør så godt vi kan. Hun må tåle de ubehagelige behandlingene og bivirkningene, og må leve med bekymringen og angsten for de dårlige beskjeder - og det må du også!
Diktet ditt oppsummerer veldig godt hverdagen slik den kan være for mange kreftpasienter - og endel andre mennesker. Tenker på dere - hils Berit!
Klem fra Ingri
Angsten er nok mest det at du aldri veit heilt hva du kan vente deg. Bare en sånn bagatell at blodplatenivået skal være høyt nok for å gå laus på en nye runde. Men det er klart at hun har opplevd mye tøff behandling av kroppen i fem år. Og det er ikke lite kjemikalier hun har inntatt. Jeg lover å hilse.
SvarSlett<3 Tenker på dere. Det er en voldsom påkjenning for dere begge. Men Berit er så tapper, og du også, Ola. Og at du klarer å produsere en nytt fantastisk dikt hver dag! Utrolig! Ønske om bedre dager snart for dere begge. Klem fra Gro S
SvarSlettJeg forsøker å sette ord på det som har vært og det som er. Det lager litt orden i kaoset i egne tanker og eget hode.
SvarSlett