Det "vonde" året var 2012, bloggen blei avslutta da året var omme. Men sjukdommen fulgte oss videre, med oppturer og nedturer, og i dag skriver jeg for å fortelle at kona mi døde 13. september 2013.

Jeg håper noen har funnet styrke i å lesa dikta mine som fulgte henne på mye av veien. Nå er det jeg som prøver å samle styrke til å gå videre. Og når det blir som tyngst og jeg ser inn i mørket i meg sjøl, ser jeg at det brenner et lys i det innerste rommet. Og jeg veit hvem som har tent det og hvorfor det brenner.





mandag 1. oktober 2012

92

(1. oktober: Ho)
























Ho er redd
for å gå glipp
av eit mikrosekund
av livet

og utfordrar tida
til å møte ho
ansikt til ansikt
i ringen.

Ho lar seg ikkje
slå ut av knockoutdronninga,
men reiser seg igjen,
runde etter runde

har bestemt seg for å vinne
på poeng
til slutt.
Lagt inn av kl.
Etiketter: , ,

1 kommentar:

  1. Unknown1. oktober 2012 kl. 12:37

    Hun fyller år i dag. Hun har minst like mye guts som Cecilia Brækhus som slo knockoutdronninga Mathis. Også kjæresten min gjennom trettitre år går for at ingen ting er umulig, og at en runde med stråling kan få bukt med svulsten.

    SvarSlett

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)