Det "vonde" året var 2012, bloggen blei avslutta da året var omme. Men sjukdommen fulgte oss videre, med oppturer og nedturer, og i dag skriver jeg for å fortelle at kona mi døde 13. september 2013.

Jeg håper noen har funnet styrke i å lesa dikta mine som fulgte henne på mye av veien. Nå er det jeg som prøver å samle styrke til å gå videre. Og når det blir som tyngst og jeg ser inn i mørket i meg sjøl, ser jeg at det brenner et lys i det innerste rommet. Og jeg veit hvem som har tent det og hvorfor det brenner.





fredag 12. oktober 2012

81

(12. oktober: Dagskiftet)


















Eg låser opp døra
og lukkar vinduet.
No kan alle
som har beina på jorda
koma til meg,
eg er rask til beins
og har ei kvass tunge
og klasebombar orda mine
utan å bry meg
om konvensjonane.
Dette er fragment av meg,
eksplosivar kamuflerte som leik
og snadder.
Eg er for gammal
til å gå på akkord,
eg er nøgd med dagskift
og timelønn.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar