Det "vonde" året var 2012, bloggen blei avslutta da året var omme. Men sjukdommen fulgte oss videre, med oppturer og nedturer, og i dag skriver jeg for å fortelle at kona mi døde 13. september 2013.

Jeg håper noen har funnet styrke i å lesa dikta mine som fulgte henne på mye av veien. Nå er det jeg som prøver å samle styrke til å gå videre. Og når det blir som tyngst og jeg ser inn i mørket i meg sjøl, ser jeg at det brenner et lys i det innerste rommet. Og jeg veit hvem som har tent det og hvorfor det brenner.





søndag 7. oktober 2012

86

(7. oktober: Den store, vide verda III)


Når naturen overtar etter oss...


















No er jorda
i ne
blir mindre
og mindre
og forsvinn
snart.
Vinter
kallar ho seg.

1 kommentar:

  1. Forgjenglige og forfengelige er vi. Men noen gnager kommer forgjengeligheta for nært for tidlig. Mange drømmer om å leve evig, gå inn i en syklus eller bare fortsette eksistensen i uendelighet på et anna plan. Da jeg var en ung mann, sjekka jeg ut ulike varianter av religioner og alternative bevegelser. Da jeg var ferdig med det, var jeg tilbake der jeg var som attenåring: hardbarka ateist. Og da blir forgjengeligheta tung å bære til tider.

    SvarSlett