Det "vonde" året var 2012, bloggen blei avslutta da året var omme. Men sjukdommen fulgte oss videre, med oppturer og nedturer, og i dag skriver jeg for å fortelle at kona mi døde 13. september 2013.

Jeg håper noen har funnet styrke i å lesa dikta mine som fulgte henne på mye av veien. Nå er det jeg som prøver å samle styrke til å gå videre. Og når det blir som tyngst og jeg ser inn i mørket i meg sjøl, ser jeg at det brenner et lys i det innerste rommet. Og jeg veit hvem som har tent det og hvorfor det brenner.





torsdag 25. oktober 2012

68

(25. oktober: Ishud)




















Eg har kledd skroget mitt
med ishud
budd på å kjenne blank stålis
bli splintra mot spanta,
skarpe stilettar bøyest av
mot kopparskinnet

blåisklumpar leikar berg
og dunkar bråkjekt mot kjølen
under vasslinja: her i familien
har vi senka større skrog
enn ditt

stangar panna
mot eit kontinent i drift
rundt aksen som spinn på skeive
gjennom æva og tvingar meg
til å vike unna
eller la meg fryse
fast i isen

eg har kledd meg
i ishud for å halde ut alt
og kunne seie:
eg har vori der
kor ingenting
er.
Lagt inn av kl.
Etiketter: , , , ,

1 kommentar:

  1. Unknown25. oktober 2012 kl. 23:40

    Det er vanskelig å forberede seg på det som er vanskelig og samtidig være tilstedeværende og empatisk.

    SvarSlett

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)