Det "vonde" året var 2012, bloggen blei avslutta da året var omme. Men sjukdommen fulgte oss videre, med oppturer og nedturer, og i dag skriver jeg for å fortelle at kona mi døde 13. september 2013.

Jeg håper noen har funnet styrke i å lesa dikta mine som fulgte henne på mye av veien. Nå er det jeg som prøver å samle styrke til å gå videre. Og når det blir som tyngst og jeg ser inn i mørket i meg sjøl, ser jeg at det brenner et lys i det innerste rommet. Og jeg veit hvem som har tent det og hvorfor det brenner.





lørdag 27. oktober 2012

66

(27. oktober: I vindauget)















 
Hit
kjem vinden
frå fjellet
frå fjorden

fjellvinden dett
hjelpelaust
utfor floget

riper revner
i berget,
rapar i røys

fjordvinden
stig i land
med ein lun lunk

av noko varmare.
I dalbotnen
møtest dei begge

den istykkerslåtte
og den svulmande
kjenner i undring

at vi er
av det same.
I vindauget

er det både innsyn
og utsyn
og dørgande stille.
Lagt inn av kl.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)