Det "vonde" året var 2012, bloggen blei avslutta da året var omme. Men sjukdommen fulgte oss videre, med oppturer og nedturer, og i dag skriver jeg for å fortelle at kona mi døde 13. september 2013.

Jeg håper noen har funnet styrke i å lesa dikta mine som fulgte henne på mye av veien. Nå er det jeg som prøver å samle styrke til å gå videre. Og når det blir som tyngst og jeg ser inn i mørket i meg sjøl, ser jeg at det brenner et lys i det innerste rommet. Og jeg veit hvem som har tent det og hvorfor det brenner.





onsdag 3. oktober 2012

90

(3. oktober: Middagsmåne III)



















Eg trudde det var lyst
om dagen og mørkt
om natta

midnattssol og middagsmåne:
ved verdas runde ende
held de dogmene for narr

det kjem ikkje til deg på trappa heime
med utsikt til nærmaste fjell
der sola teiknar ein fast bane

frå tind til nut til ås
mens månen luntar
eit halvt døgn etter

først når reisa di har bringa deg
til ytterkanten av livet
forstår du såpass.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar