Det "vonde" året var 2012, bloggen blei avslutta da året var omme. Men sjukdommen fulgte oss videre, med oppturer og nedturer, og i dag skriver jeg for å fortelle at kona mi døde 13. september 2013.

Jeg håper noen har funnet styrke i å lesa dikta mine som fulgte henne på mye av veien. Nå er det jeg som prøver å samle styrke til å gå videre. Og når det blir som tyngst og jeg ser inn i mørket i meg sjøl, ser jeg at det brenner et lys i det innerste rommet. Og jeg veit hvem som har tent det og hvorfor det brenner.





lørdag 13. oktober 2012

80

(13. oktober: Dersom kjærleiken)
























Unnskyld, eg hørte ikkje,
eg er døv
på det øyret
og ein skal høyre mykje
før øyra dett av
og det har eg
høyrt og sjå mykje
før auga sprett ut
og det er så sant
som det er sagt
at han som teier
samtykker, så her står eg
og kan ikkje anna
fordi eg er stum
som ein østers og les
på leppene dine: e-g
e-l-s-k-a-r deg,
bi berre litt
så kjem eg krypande
på knea mine.
Lagt inn av kl.
Etiketter: ,

1 kommentar:

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)