Det "vonde" året var 2012, bloggen blei avslutta da året var omme. Men sjukdommen fulgte oss videre, med oppturer og nedturer, og i dag skriver jeg for å fortelle at kona mi døde 13. september 2013.

Jeg håper noen har funnet styrke i å lesa dikta mine som fulgte henne på mye av veien. Nå er det jeg som prøver å samle styrke til å gå videre. Og når det blir som tyngst og jeg ser inn i mørket i meg sjøl, ser jeg at det brenner et lys i det innerste rommet. Og jeg veit hvem som har tent det og hvorfor det brenner.





mandag 8. oktober 2012

85

(8. oktober:  Stort nok )


















Kva er det vi ventar på,
du og eg?
Ingen ting,
vi har ikkje tid
til å vente,
vi har ikkje råd
til å vente
for vi veit aldri
når tida stoppar opp
og held oss attende
i limbo.

Det nye inngrepet
kan gå smertefritt
eller smertefullt
og halde deg i senga,
det omvendte slangemenneske,
Medusa med slangane
som bit seg fast
i deg.

Og alt eg kan gjera
er å vera til,
å vera den eg er.
Det er ikkje stort,
men du seier
det er stort nok
for deg.

1 kommentar:

  1. Ny behandling, først skifte dren, så ti strålebehandlinger. Jeg føler meg nokså hjelpelaus, for det er fint lite jeg kan gjøre for å påvirke det som skjer. Vi kan bare følge godt med og prøve å være oppmerksomme på alle symptomer som kan dukke opp.

    SvarSlett