Det "vonde" året var 2012, bloggen blei avslutta da året var omme. Men sjukdommen fulgte oss videre, med oppturer og nedturer, og i dag skriver jeg for å fortelle at kona mi døde 13. september 2013.

Jeg håper noen har funnet styrke i å lesa dikta mine som fulgte henne på mye av veien. Nå er det jeg som prøver å samle styrke til å gå videre. Og når det blir som tyngst og jeg ser inn i mørket i meg sjøl, ser jeg at det brenner et lys i det innerste rommet. Og jeg veit hvem som har tent det og hvorfor det brenner.





onsdag 31. oktober 2012

62

(31. oktober: Flyktig/fortærande)

 

Eit snøfnugg
landa
på ansiktet mitt.

Eg kyssa det
og det blei
borte.

2 kommentarer:

  1. Det er mye som vi så gjerne ville makta å holde fast ved.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ikke vanskelig å si seg enig i det.

      Slett