Det "vonde" året var 2012, bloggen blei avslutta da året var omme. Men sjukdommen fulgte oss videre, med oppturer og nedturer, og i dag skriver jeg for å fortelle at kona mi døde 13. september 2013.

Jeg håper noen har funnet styrke i å lesa dikta mine som fulgte henne på mye av veien. Nå er det jeg som prøver å samle styrke til å gå videre. Og når det blir som tyngst og jeg ser inn i mørket i meg sjøl, ser jeg at det brenner et lys i det innerste rommet. Og jeg veit hvem som har tent det og hvorfor det brenner.





tirsdag 23. oktober 2012

70

(23. september: Omkrets)



Haustmorgonen
har ikkje stått opp,
ligg under dyna
og småfrys i trekken
gjennom dalbotnen.

Eg ventar ho heim
frå strålebehandlinga
og set føttene i eit hol
av lommelyktlys
i morgonmørkret.

Eg veit ikkje anna
om denne verda
enn den sirkelen
eg er fanga i.

1 kommentar:

  1. Verden er så stor, så stor, Lasse, Lasse liten, mye større enn du tror, Lasse, Lasse liten - men i mørke høstmorgener virker den veldig, veldig liten.

    SvarSlett