Det "vonde" året var 2012, bloggen blei avslutta da året var omme. Men sjukdommen fulgte oss videre, med oppturer og nedturer, og i dag skriver jeg for å fortelle at kona mi døde 13. september 2013.

Jeg håper noen har funnet styrke i å lesa dikta mine som fulgte henne på mye av veien. Nå er det jeg som prøver å samle styrke til å gå videre. Og når det blir som tyngst og jeg ser inn i mørket i meg sjøl, ser jeg at det brenner et lys i det innerste rommet. Og jeg veit hvem som har tent det og hvorfor det brenner.





fredag 3. februar 2012

333

(3. februar: Still-leben)

Åsane ristar av seg snøen
som ein raggete hund,
og luskar nedetter dalen.

Av og til trur vi at alt står stille
til vi ser oss rundt og oppdagar
at det er vi

som sirklar som kalde måner
i bane rundt vår eigen navle.
Vil du vera med

så får du stryke den raggete hunden
med håra
og henge på.
Lagt inn av kl.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)