Det "vonde" året var 2012, bloggen blei avslutta da året var omme. Men sjukdommen fulgte oss videre, med oppturer og nedturer, og i dag skriver jeg for å fortelle at kona mi døde 13. september 2013.

Jeg håper noen har funnet styrke i å lesa dikta mine som fulgte henne på mye av veien. Nå er det jeg som prøver å samle styrke til å gå videre. Og når det blir som tyngst og jeg ser inn i mørket i meg sjøl, ser jeg at det brenner et lys i det innerste rommet. Og jeg veit hvem som har tent det og hvorfor det brenner.





søndag 19. februar 2012

317

(19. februar: Fastelavnssøndag)

Det går ein liten straum
under skinnet, ei kribling
under huda

råka i isen
har blitt større, den blå
blå himmelen kikkar seg sjølv
i auget

og det svarte djupet
trekker seg inn i seg sjølv.
Det er ei lita glede

som tørkar vekk krembarten
etter fastelavnsbollene, smakar
på eigne krefter

og føler seg større
enn før.
Lagt inn av kl.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)