(10. februar: Melankolsk monster )
Eg er den Avskyelege
Ektemannen, eg luskar rundt
i utkanten av sjukdomssoga
og set store, utydelege spor
men meg får dei berre
eit glimt av
eit melankolsk, mytologisk
monster, ei hufse som dukkar opp
utanom visitttidene,
pustar frost og depresjon
så alle skuttar seg
sjølv om dei ikkje ser meg
der eg går i eitt
med den slitte malinga
før eg forsvinn
ut på dei vide vegane,
blir borte i mengda
og einsemda
men alle veit
at eg er blaut om hjartet
og gret fullendte dikt
når eg gret.
Eg er den Avskyelege
Ektemannen, han
som ikkje er til stades
når han trengs, men dukkar opp
når han er uønska.
PS: Kjære bloggvenner og andre venner: Dette diktet handler ikke egentlig om meg, for jeg opplever å bli sett av dere i stor grad, og også av helsevesenet. Men jeg har i løpet av de siste åra fått høre om ganske mange som har det annerledes, så dette får være en påminnelse til oss alle om at det er mange som trenger å bli sett.
Eg er den Avskyelege
Ektemannen, eg luskar rundt
i utkanten av sjukdomssoga
og set store, utydelege spor
men meg får dei berre
eit glimt av
eit melankolsk, mytologisk
monster, ei hufse som dukkar opp
utanom visitttidene,
pustar frost og depresjon
så alle skuttar seg
sjølv om dei ikkje ser meg
der eg går i eitt
med den slitte malinga
før eg forsvinn
ut på dei vide vegane,
blir borte i mengda
og einsemda
men alle veit
at eg er blaut om hjartet
og gret fullendte dikt
når eg gret.
Eg er den Avskyelege
Ektemannen, han
som ikkje er til stades
når han trengs, men dukkar opp
når han er uønska.
PS: Kjære bloggvenner og andre venner: Dette diktet handler ikke egentlig om meg, for jeg opplever å bli sett av dere i stor grad, og også av helsevesenet. Men jeg har i løpet av de siste åra fått høre om ganske mange som har det annerledes, så dette får være en påminnelse til oss alle om at det er mange som trenger å bli sett.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar