Det "vonde" året var 2012, bloggen blei avslutta da året var omme. Men sjukdommen fulgte oss videre, med oppturer og nedturer, og i dag skriver jeg for å fortelle at kona mi døde 13. september 2013.

Jeg håper noen har funnet styrke i å lesa dikta mine som fulgte henne på mye av veien. Nå er det jeg som prøver å samle styrke til å gå videre. Og når det blir som tyngst og jeg ser inn i mørket i meg sjøl, ser jeg at det brenner et lys i det innerste rommet. Og jeg veit hvem som har tent det og hvorfor det brenner.





søndag 26. februar 2012

310

(26. februar: Forsøk på å overskride)

Det er fristande
å røre ved den glødande sjøanemona
der ho svaiar i ein einsam vals
i straumen.

Ei rose er ei rose
er ei rose, men ei sjøanemone
er noko anna, ho gror rett på steinen
i eit anna element.

Det svir ein augneblink
i det eg stryk mot henne
og neslenålene trenger inn
i den kjenslevare fingertuppen

før ho trekker seg inn i seg sjøl,
beskytta mot mi velmeinte berøring.
Vi høyrer ikkje til
i den samme verda.
Lagt inn av kl.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)