Det "vonde" året var 2012, bloggen blei avslutta da året var omme. Men sjukdommen fulgte oss videre, med oppturer og nedturer, og i dag skriver jeg for å fortelle at kona mi døde 13. september 2013.

Jeg håper noen har funnet styrke i å lesa dikta mine som fulgte henne på mye av veien. Nå er det jeg som prøver å samle styrke til å gå videre. Og når det blir som tyngst og jeg ser inn i mørket i meg sjøl, ser jeg at det brenner et lys i det innerste rommet. Og jeg veit hvem som har tent det og hvorfor det brenner.





søndag 8. juli 2012

177

(8. juli: Flaumvarsel)

Kva for løyndomar held dei på,
dei kamuflasjefarga elvene
der dei snik seg på geriljatokt
og flaumar ut over lendet
på veg mot havet, forkledde
som menneskeverk, berarar
av alt ureint, av angst og smitte
og skjuler at dei er av det reine
vatnet, skapte av sol og vindar

dei er livet
men kamuflerer seg som døden
når han trekker skinnet stramt
over eit ansikt som er i ferd med
å forlate livet slik at sjela
må snike seg ut gjennom auga
dei vaskar omsorgsfullt bort festet
for røttene og kviskrar:
de greier ikkje å halde på meg,
de heller

gjør livet alt dette
berre for å sleppe unna
oss?

1 kommentar:

  1. På fredag reiser vi nordover på ferie. I Ålesund skal vi treffe familie. I dag kom Elias og Claus. Snart er vi i Bodø hos barnebarnet Fredrik. Så til hytta i Rørvik. Ina kommer på besøk. SÅ mye å glede seg til. Vi legger sykdommen, kreften på hylla. Du skriver flotte dikt som rører langt inn i sjela. Takk, mannen min, du er den beste :-)

    SvarSlett