Det "vonde" året var 2012, bloggen blei avslutta da året var omme. Men sjukdommen fulgte oss videre, med oppturer og nedturer, og i dag skriver jeg for å fortelle at kona mi døde 13. september 2013.

Jeg håper noen har funnet styrke i å lesa dikta mine som fulgte henne på mye av veien. Nå er det jeg som prøver å samle styrke til å gå videre. Og når det blir som tyngst og jeg ser inn i mørket i meg sjøl, ser jeg at det brenner et lys i det innerste rommet. Og jeg veit hvem som har tent det og hvorfor det brenner.





tirsdag 24. juli 2012

161

(24. juli: Odyssevs i stormen)


















Vindharpespel i høgspentledningar.
Flygande, ljomande bølgeblikkplater
rivne laus av stormen.

Enn å kunne spele slik.

Ei takkete revne i skumringa
der platene skjer seg fram
gjennom vasstrekt vømmølshimmel.

Fortrolla fuglar dett daude til marka
under vindharpestrengane. Midt i arbeidet
stivnar mennesket til ein mørk stein

på sprang mot sirenesongen.
Ein rusta knivsegg borar seg ned i skjellsanden,
forgiftar blodet og spreier svart død i kvit kropp

skjer songen tvert av.
Nok er nok. Mennesket vender tilbake
til arbeidet og stormen.

Enn å kunne synge slik.
Lagt inn av kl.
Etiketter: , , , , ,

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)