Det "vonde" året var 2012, bloggen blei avslutta da året var omme. Men sjukdommen fulgte oss videre, med oppturer og nedturer, og i dag skriver jeg for å fortelle at kona mi døde 13. september 2013.

Jeg håper noen har funnet styrke i å lesa dikta mine som fulgte henne på mye av veien. Nå er det jeg som prøver å samle styrke til å gå videre. Og når det blir som tyngst og jeg ser inn i mørket i meg sjøl, ser jeg at det brenner et lys i det innerste rommet. Og jeg veit hvem som har tent det og hvorfor det brenner.





onsdag 18. juli 2012

167


(18. juli: Den siste smaken)

Når all annan smak
i livet er blitt borte,
når dei søte gledene
har krystallisert seg
og den salte snerten på tunga
har blitt fortynna til det uendelege
og det sure har skrumpa inn
til ein steinhard kjerne
som du ikkje kan knekke

er det bitre
det einaste du kjenner smaken av,
den smaken som alltid
har vori til stades, overdøyva
av alle dei påtrengande opplevingane,
fortrengt av lidenskap
og lyst. Den bitre
smaken av galle
forsvinn aldri heilt.
Lagt inn av kl.
Etiketter: ,

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)