Det "vonde" året var 2012, bloggen blei avslutta da året var omme. Men sjukdommen fulgte oss videre, med oppturer og nedturer, og i dag skriver jeg for å fortelle at kona mi døde 13. september 2013.

Jeg håper noen har funnet styrke i å lesa dikta mine som fulgte henne på mye av veien. Nå er det jeg som prøver å samle styrke til å gå videre. Og når det blir som tyngst og jeg ser inn i mørket i meg sjøl, ser jeg at det brenner et lys i det innerste rommet. Og jeg veit hvem som har tent det og hvorfor det brenner.





lørdag 21. juli 2012

164

(21. juli: Mens dei venta)























Før
hadde dei ei hemmeleg
dør
den opna
dei berre etter likvaken
når dei skulle bera
dei døde
ut av huset
slik at sjelene
ikkje skulle finne vegen
tilbake mens dei venta
på domens dag

dei visste
at sånt kunne ta si tid,
før i tida,
at det kunne bli lenge
å vente
før livet sleppte taket
i døden.

I dag går døden
så fort
at vi ikkje treng
noka skjult dør,
i dag er det døden
som er hemmeleg.
Lagt inn av kl.
Etiketter: ,

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)