Det "vonde" året var 2012, bloggen blei avslutta da året var omme. Men sjukdommen fulgte oss videre, med oppturer og nedturer, og i dag skriver jeg for å fortelle at kona mi døde 13. september 2013.

Jeg håper noen har funnet styrke i å lesa dikta mine som fulgte henne på mye av veien. Nå er det jeg som prøver å samle styrke til å gå videre. Og når det blir som tyngst og jeg ser inn i mørket i meg sjøl, ser jeg at det brenner et lys i det innerste rommet. Og jeg veit hvem som har tent det og hvorfor det brenner.





søndag 15. juli 2012

169

(16. juli:  Det står ein tiggar uti garden      (Siv Jensen vil tvangsutsende romfolk)

Vi stoler ikkje på fattigdomen,
her i landet,
han er for stygg
til å vera sann,
for skitten
til å vekke medkjensle.

Det står ein tiggar uti garden,
mor lilla, hau, hau...

Vi antar
at det alltid tomme
begeret til tiggaren
har dobbelt botn
og at det bak kvar fillefrans
står ein lytemakar,
ein Mr. Peachum,
eit kaldt hjarte
som skapar fattigdomen
i sitt eige bilde.

Vis han veg,
sei han nei,
du mi dotter Dalia.

Vi gremmes
fordi vi har lært
at salige er dei fattige,
for dei skal arve
velferdssamfunnet.
Lagt inn av kl.
Etiketter: ,

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)