Det "vonde" året var 2012, bloggen blei avslutta da året var omme. Men sjukdommen fulgte oss videre, med oppturer og nedturer, og i dag skriver jeg for å fortelle at kona mi døde 13. september 2013.

Jeg håper noen har funnet styrke i å lesa dikta mine som fulgte henne på mye av veien. Nå er det jeg som prøver å samle styrke til å gå videre. Og når det blir som tyngst og jeg ser inn i mørket i meg sjøl, ser jeg at det brenner et lys i det innerste rommet. Og jeg veit hvem som har tent det og hvorfor det brenner.





tirsdag 17. juli 2012

168


(17. juli: Korstroll)

















Ho er ei solstjerne,
rundt eit stort hjarte
er alt ordna
med strålar av blåraude
symmetriske tentaklar
som freistar deg til å røre
ved den piggete huden
så du skvett unna
mens ho, korstrollet,
truskyldig og umerkeleg
forflyttar seg mot byttet
og tusen sugekoppar
festar seg til det sterkaste skalet
og opnar det
for den grådige magen
som vrenger seg
rundt og løyser opp
alt den kan fortære
skjult bak det vakre ytret.
Det hender
at ho mistar ein arm
og da veks det ut ein ny,
nøyaktig lik den førre.
Ho er fordømt
til å vera slik ho er.


Lagt inn av kl.
Etiketter: ,

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)