Det "vonde" året var 2012, bloggen blei avslutta da året var omme. Men sjukdommen fulgte oss videre, med oppturer og nedturer, og i dag skriver jeg for å fortelle at kona mi døde 13. september 2013.

Jeg håper noen har funnet styrke i å lesa dikta mine som fulgte henne på mye av veien. Nå er det jeg som prøver å samle styrke til å gå videre. Og når det blir som tyngst og jeg ser inn i mørket i meg sjøl, ser jeg at det brenner et lys i det innerste rommet. Og jeg veit hvem som har tent det og hvorfor det brenner.





lørdag 28. juli 2012

157

(28. juli: Blikkstilla)

Sjøen er av krom,
rustfri.
Den einate ornamentikken
er dei sirlege gråhegrene
som står sveisa fast
etter kantane
og innimellom slit seg laus
med tunge baks.

Eit containerskip
klippar seg omstendeleg fram
og lagar eit reint rift
mens ein speedsjark
flekkar tenner og flerrar
eit takkete skår
i plata.

Hadde dei sett seg tilbake,
ville dei sett at kromen
tilforlateleg glatta ut
alle spor.

Nok er nok,
plystrar vinden, han har makt
til å krølle
sjøen uvørent saman
som aluminiumsfolie.
Lagt inn av kl.
Etiketter: , , , , ,

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)