Det "vonde" året var 2012, bloggen blei avslutta da året var omme. Men sjukdommen fulgte oss videre, med oppturer og nedturer, og i dag skriver jeg for å fortelle at kona mi døde 13. september 2013.

Jeg håper noen har funnet styrke i å lesa dikta mine som fulgte henne på mye av veien. Nå er det jeg som prøver å samle styrke til å gå videre. Og når det blir som tyngst og jeg ser inn i mørket i meg sjøl, ser jeg at det brenner et lys i det innerste rommet. Og jeg veit hvem som har tent det og hvorfor det brenner.





torsdag 26. juli 2012

159

(26. juli: Havet kjem)

















Noko er farlegare
enn det gir seg ut for
slik som når havet
kjem ruslande under fullmånen
og liksom tilfeldigvis
prøver å gå i land

motstrebande dytta fram
av ein vilkårleg vind
og lovmessige tiltrekningskrefter
kunne det like godt gått i land
i Amerika og Asia og Afrika
og overalt

går det i land
mens det hevdar uskylda si
og mens eg ventar på langfjæra
gjennomfører det den langsiktige
okkupasjonen sin frå eincella tøffeldyr

til panserpadder og dinosaurar og urfuglar
og sjølv inn i cellene
og blodårene sitt fint forgreina
kanalsystem og tarmsystemet
sitt grovt dimensjonerte
avløpsnett

stig havet
til premissane er lagt
for eit systemskifte og gråten
tar meg.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar