Det "vonde" året var 2012, bloggen blei avslutta da året var omme. Men sjukdommen fulgte oss videre, med oppturer og nedturer, og i dag skriver jeg for å fortelle at kona mi døde 13. september 2013.

Jeg håper noen har funnet styrke i å lesa dikta mine som fulgte henne på mye av veien. Nå er det jeg som prøver å samle styrke til å gå videre. Og når det blir som tyngst og jeg ser inn i mørket i meg sjøl, ser jeg at det brenner et lys i det innerste rommet. Og jeg veit hvem som har tent det og hvorfor det brenner.





mandag 23. juli 2012

162

(23. juli: Eg vil sova)

Det er rom
for så mykje
i det store mørkret

Eg vil sova
med opne auge
slik at mørkret
i meg
skal flyte ut
og finne seg betre plass

eg vil sjå
i det store mørkret
at skyane driv sin veg
og blottlegg
stjernene

mens eg søv
og ikkje anar
kva eg er
ein del av.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar