Det "vonde" året var 2012, bloggen blei avslutta da året var omme. Men sjukdommen fulgte oss videre, med oppturer og nedturer, og i dag skriver jeg for å fortelle at kona mi døde 13. september 2013.

Jeg håper noen har funnet styrke i å lesa dikta mine som fulgte henne på mye av veien. Nå er det jeg som prøver å samle styrke til å gå videre. Og når det blir som tyngst og jeg ser inn i mørket i meg sjøl, ser jeg at det brenner et lys i det innerste rommet. Og jeg veit hvem som har tent det og hvorfor det brenner.





onsdag 25. juli 2012

160

(25. juli: I stormen)

Når du treng det mest,
når masta knekk
og du ikkje lenger trur på krafta
i dine eigne ord

valne rundt årene
og grunnbrottet opnar protalen
mellom tilvera
under ein aura av sjørokk

da når du Utrøst, landet
det gode, som berre er til
for han som er i havnaud
og berre har ei farbar lei

utover, utover.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar