Det "vonde" året var 2012, bloggen blei avslutta da året var omme. Men sjukdommen fulgte oss videre, med oppturer og nedturer, og i dag skriver jeg for å fortelle at kona mi døde 13. september 2013.

Jeg håper noen har funnet styrke i å lesa dikta mine som fulgte henne på mye av veien. Nå er det jeg som prøver å samle styrke til å gå videre. Og når det blir som tyngst og jeg ser inn i mørket i meg sjøl, ser jeg at det brenner et lys i det innerste rommet. Og jeg veit hvem som har tent det og hvorfor det brenner.





tirsdag 27. mars 2012

280

(27. mars: 113)



















Ho skriv holografisk
skrift med hjartet
todimensjonale prikkar
og streker
blir tredimensjonale hologram
som vender seg til verda
i eit uendeleg fargespekter.

Eg skriv morsesignal
i maskinkode med digtale prikkar
og streker
MAYDAY, MAYDAY,
SOS og sender naudmeldinga mi
i uendeleg tal ut i den virtuelle verda
i svart og kvitt

Vi er like desperate,
ho og eg,
men koden min
er det ingen som skjønar,
det er meldinga hennar
som når fram
til redningsfolka.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar