(30. mars: Forvitring)
Orda mine forvitrar.
Utsett for sol og frost
flaknar dei av veggen
eg skriv dei på
med første regnskyll
forsvinn dei kvar til sitt
på Facebook og blogg,
i stikkrenner, avløp
noen går gjennom renseanlegg
før dei fer vidare
der dei ureine
blir att
men andre flyt vidare
med vilkårlege straumar
som blir sterkare
og sterkare
til dei når havet.
Dei tyngste blir avsett
i deltaet, rett ved land,
men dei finaste
dei lettaste svevar
langt, langt vekk.
Men til slutt søkk dei alle
til ein eller annan botn,
blir utsett for trykk og varme
og blir forsteina
i eit nytt mønster
eit nytt språk.
Og ingen vil nokon gong vite
at det var mine ord.
Orda mine forvitrar.
Utsett for sol og frost
flaknar dei av veggen
eg skriv dei på
med første regnskyll
forsvinn dei kvar til sitt
på Facebook og blogg,
i stikkrenner, avløp
noen går gjennom renseanlegg
før dei fer vidare
der dei ureine
blir att
men andre flyt vidare
med vilkårlege straumar
som blir sterkare
og sterkare
til dei når havet.
Dei tyngste blir avsett
i deltaet, rett ved land,
men dei finaste
dei lettaste svevar
langt, langt vekk.
Men til slutt søkk dei alle
til ein eller annan botn,
blir utsett for trykk og varme
og blir forsteina
i eit nytt mønster
eit nytt språk.
Og ingen vil nokon gong vite
at det var mine ord.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar