Det "vonde" året var 2012, bloggen blei avslutta da året var omme. Men sjukdommen fulgte oss videre, med oppturer og nedturer, og i dag skriver jeg for å fortelle at kona mi døde 13. september 2013.

Jeg håper noen har funnet styrke i å lesa dikta mine som fulgte henne på mye av veien. Nå er det jeg som prøver å samle styrke til å gå videre. Og når det blir som tyngst og jeg ser inn i mørket i meg sjøl, ser jeg at det brenner et lys i det innerste rommet. Og jeg veit hvem som har tent det og hvorfor det brenner.





tirsdag 27. november 2012

35

(27. november: Dei)

 
Dei er så unge
dei har nesten ikkje
hud
på seg.

1 kommentar:

  1. Når alt er nytt, som for et fjorten dager gammelt føll eller de ungdommene jeg omgås store deler av uka.

    SvarSlett