Det "vonde" året var 2012, bloggen blei avslutta da året var omme. Men sjukdommen fulgte oss videre, med oppturer og nedturer, og i dag skriver jeg for å fortelle at kona mi døde 13. september 2013.

Jeg håper noen har funnet styrke i å lesa dikta mine som fulgte henne på mye av veien. Nå er det jeg som prøver å samle styrke til å gå videre. Og når det blir som tyngst og jeg ser inn i mørket i meg sjøl, ser jeg at det brenner et lys i det innerste rommet. Og jeg veit hvem som har tent det og hvorfor det brenner.





onsdag 28. november 2012

34

(28. november: Ei strime av lys)






Til Elias

Det tredje snøfallet
og den gamle legdekona Vinter

har satt seg til i tunet,
men latteren din riv ei revne

i novembermørkret, ei strime
av lys smyg seg inn

mellom det himmelske tungsinnet
i aust og den jordiske isfronten

med alle fargane inne i seg
trillar den bortetter horisonten

kaleidoskopiske klinkekuler
som du tømmer ut over golvet

før du set deg på fanget til farfar
og kviler ein augneblink

mot bringa mi før du hoppar ned
for å trille vidare

mot ukjente horisontar
med ei strime av lys.
 
Lagt inn av kl.
Etiketter: , , , , , , ,

1 kommentar:

  1. Unknown28. november 2012 kl. 09:55

    I dag fyller Elias sju år. Mørkt både i himmelen og på jorda på morgenturen i dag, men ei strime lys østfra - der han bor et stykke unna.

    SvarSlett

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)