57

(5. november: Vi står han av)

Til Berit

Det er for mange som dør
utan å ha levd,
spist opp innanfrå
utan friskt mot
fordi livet levra seg
i hovudet, la si oppvaskrand
av gult feitt i hjartet

det er for lite kjærleik
i livet og i døden,
det iskalde regnet sløkker alltid brannen
etter lynnedslaget
mens dei buldrande skyane
rullar vidare og ausar misnøya si
over jorda så lausmassene
fløymer for livet
og pakkar seg saman
i samankitta konglomerat
i bakevjene.

Lev Livet Lidenskapeleg!
ropar ho og klatrar til topps
på havet, høgare går det ikkje an
å koma, og det kiler i magen
på tur ned i båredalen
før ho klatrar til topps igjen,
på høgd med himmelranda
seglar ho livsmotet sitt
ut på leiting etter hundreårsbølga
saman med alle dei som treng det
for å leva og ropar:
Vi står han av.