Det "vonde" året var 2012, bloggen blei avslutta da året var omme. Men sjukdommen fulgte oss videre, med oppturer og nedturer, og i dag skriver jeg for å fortelle at kona mi døde 13. september 2013.

Jeg håper noen har funnet styrke i å lesa dikta mine som fulgte henne på mye av veien. Nå er det jeg som prøver å samle styrke til å gå videre. Og når det blir som tyngst og jeg ser inn i mørket i meg sjøl, ser jeg at det brenner et lys i det innerste rommet. Og jeg veit hvem som har tent det og hvorfor det brenner.





torsdag 29. november 2012

33

(29. november: Berre eit kyss)

 
Du kyssa meg i nakken
tilfeldig
i det du gjekk forbi

og kysset rann
bortetter skuldrene og ut
i armane og prikka
i fingertuppane
sildra langs ryggraden
samla seg i eit reservoar
i lysken før det pipla
gjennom lår og legg
til eg var jorda
av kysset.

Eg sat lageleg til
for eit kyss
og no er eg overrisla
av deg.

1 kommentar: