Det "vonde" året var 2012, bloggen blei avslutta da året var omme. Men sjukdommen fulgte oss videre, med oppturer og nedturer, og i dag skriver jeg for å fortelle at kona mi døde 13. september 2013.

Jeg håper noen har funnet styrke i å lesa dikta mine som fulgte henne på mye av veien. Nå er det jeg som prøver å samle styrke til å gå videre. Og når det blir som tyngst og jeg ser inn i mørket i meg sjøl, ser jeg at det brenner et lys i det innerste rommet. Og jeg veit hvem som har tent det og hvorfor det brenner.





onsdag 5. september 2012

118

(5. september: Nattskodde)

















Nattskodda over botnen
av den stengte dalen.
Kven pustar så kaldt
i draume?
Drope på drope
som ikkje er regn,
ikkje stigande natthimmel-
straumar.

Vente på ei svak lufting
om morgonen.
Nokon går att
i slike netter, i slike draumar.
Vente på ein vind
nett i det lyset vaknar.

Nattskodda er der for den blinde
og den synske.
Vi andre ser ikkje
våre eigne draumar
når auga ikkje virkar.
Lagt inn av kl.
Etiketter: , , ,

1 kommentar:

  1. Unknown5. september 2012 kl. 17:46

    Landskapet er der, alt rundt oss er som før, men det hender det er forhold i livet som fører til at vi knapt nok ser vår egen nesetipp.

    SvarSlett

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)